Hva er matsvinn?

 

Hvert år kaster nordmenn hele 230 000 tonn mat rett i søppelet. Matsvinn er all den maten som blir dårlig før vi rekker å spise den opp.

Man er gjerne ikke klar over hvor mye mat man faktisk kaster, men et brød her og et par tomater der blir fort mye i løpet av et helt år. Faktisk så kaster hver og en av oss 43 kg fullt spisbar mat i året.

I gjennomsnitt kaster hver enkelt 43 kg spisbar mat i året.

Harde fakta

I følge FN blir en tredjedel av all mat som blir produsert kastet. Videre har de regnet seg frem til at verdens matproduksjon må økes med 60 % innen 2050 for å kunne holde tritt med den voldsomme befolkningsutviklingen.

Dette stiller oss overfor store miljøutfodringer. Spesielt når vi tenker på at matproduksjonen i verden står for om lag 30 % av klimagassutslippene og krever store mengder vannressurser og landområder.

Det er 10 ganger mer effektivt å forebygge matsvinn enn å behandle det som avfall.

At nordmenn kaster 230 000 tonn mat i søppelet hvert år er svært bekymringsfullt dersom vi tenker på utfordringene vi står overfor.

Maten har verdi uavhengig av hvor i verdikjeden den befinner seg. Fra et klimaperspektiv ser vi at det er 10 ganger mer effektivt å forebygge matsvinn fremfor å behandle matsvinnet som avfall og i produksjon av biogass.

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Det er ikke så mange år siden matsvinn ikke engang var et tema i Norge, men de siste tiårene har folk fått mer bevissthet rundt miljøutfordringene og matens verdi.

Vi har blitt mer kravstore til råvarenes kvalitet og mer avhengige av ferdigmat. Det er sjeldent vi utnytter hele råvaren når vi lager mat – ofte fordi vi mangler kunnskap for å bruke opp restene.

Det har aldri før blitt stilt så høye krav til hvordan maten skal se ut.

Lungemos og blodpølser er trolig ikke lenger like vanlig på middagsbordet som det var for noen tiår siden, og aldri før har det blitt stilt så høye krav til hvordan maten skal se ut. Vi plukker grønnsaker og frukt selv, noe som fører til at de minst fristende – men som oftest like gode – råvarene blir liggende igjen på disken.

I sosiale medier deler vi matinspirasjon og hverdagsøyeblikk som aldri før, og her er det viktig at ting ser flott ut. Det blir ikke like mange klikk dersom bananene er brune og flekkete – selv om de da faktisk er enda søtere!

Matsvinn kan unngås

Mye av matsvinnet skyldes at vi kaster maten lenge før den har blitt dårlig. Kanskje gulrøttene har blitt litt slappe, eller eplet har fått seg et kakk – det er mange som kaster maten fordi den ikke ser like frisk ut.

Faktisk så ser vi at en stor del av matsvinnet består av mat som fortsatt er innpakket i originalemballasjen. Det tyder på at vi ikke engang sjekker om maten faktisk er dårlig før vi kaster den i søppelet. Vi ser oss helt blind på best-før-datoer og stoler ikke lenger på vår egen nese og vurderingsevne. Det er heller ikke alle som vet forskjellen på best før og siste forbruksdag.

Reduser matsvinnet!

Alle, store som små, kan bidra til å redusere matsvinnet. Det skal bare noen enkle grep til for at du kan spare både miljø og lommebok.

Les hvordan du kan redusere matsvinnet ditt